Sagene ved Jar

Nedre Jar sag
Jarfossen, også kalt Storengfossen, har et fall på 5,5 meter. Denne fossen har i mange hundre år vært en viktig energikilde for møller og sager. (Noen mener Storengfossen er navnet på den lille fossen ovenfor Jarfossen).

Sagen ved Jarfossen kan ha sin opprinnelse rundt midten av 1500-tallet, da de første oppgangssagene kom. Gjennom tidene har sagen hatt mange eiere, og sagbruket har vært ombygget og flyttet flere ganger, sist i 1860. (I boken 100 år på Jar (2024) står det at Nedre Jar sag ble etablert av Peder Anker i 1787)

Claus Clausen eide Jar og Jarsagen i 1616. Han fikk ordnet det slik at sagen ble en privilegert kvantumssag. Fra 1660 ble sagbruksnæringen strengt regulert. Kronen (kongen) måtte sikre sitt eget behov for tømmer for å bygge skip til flåten, og myndighetene var bekymret for skogenes tilstand etter mye hugst. En privilegert kvantumssag hadde færre restriksjoner, og kunne skjære for eksport.

På 1670-tallet ble det årlig skåret opptil 10 000 bord på sagen.

Morten Leuch på Bogstad kjøpte Jar sag i 1766.

Kjerraten i Åsa, som var i drift fra rundt 1807 til 1850, bidro til å øke tømmermengden som kom ned Lysakerelven. Kjerraten i Åsa var et vanndrevet heisemaskineri som trakk tømmer opp fra Tyrifjorden til Damtjern slik at det kunne fløtes videre gjennom Krokskogen ned til Bogstadvannet. På denne måten kunne Peder Anker unngå å betale toll han måtte ha betalt hvis tømmeret isteden hadde blitt fløtet til Drammen. Se også nederste bilde på siden om Fossum Bruk

Mye av materialene som ble skåret ved Jar sag ble utskipet fra Vækerø til andre land.

Fra Jarfossen gikk vannet i en 200 meter lang trerenne ned til det store vannhjulet som drev sagbladene opp og ned. Vannhjulet var fire meter i diameter, og sagen hadde tre blad i sagstolen. Med dette utstyret kunne det nå skjæres 20 000 plank i året. Dette var Nordmarksgodsets største sag, inntil Fossum sag kom i gang på 1880-tallet.
Senere ble oppgangssagen erstattet av sirkelsag, og det ble bygget en dam nedenfor fossen for å kunne utnytte vannfallet bedre. Demningen til dammen var 35 meter lang og minst tre meter høy. Dammen strakk seg tilbake til fossen.

Sagmestrene og sagarbeiderne bodde på plassene som lå under Jar.

Etter mange ulønnsomme år, som startet med den britiske blokaden i 1807 (i forbindelse med Napoleonskrigene), ble sagen lønnsom igjen da norsk økonomi hadde oppgang fra 1860. Jarsagen ble nedlagt i 1888, da Wedel Jarlsberg samlet sine sager på Fossum sag ved Bogstadvannet. Dette sagbruket overtok skjæring av alt tømmer fra Sørkedalsvassdraget. Samtidig opphørte den krevende tømmerfløtingen nedover Lysakerelven.

Ca. 200 meter nedenfor fossen sto det tidligere et skilt som fortalte om Jar sag. Se detaljkart. Skiltet sto der demningen for dammen ble bygget. I elvegrusen nedenfor kan man finne biter av teglstein fra den nedlagte sagen.

Øvre Jar sag
I Opplevelser langs Lysakerelva (Bærum Elveforum 2021) står følgende: Øvre Jar sag var en oppgangssag som lå ca. 70 meter ovenfor Jarfossen.
Sagstolen ble flyttet hit fra Sollerud eller Fåbro av Peder Anker i 1783.

Rester av fundamentene til sagen er fortsatt synlige. Se detaljkart og se bildene ovenfor.

Sagen ble nedlagt en gang mellom 1865 og 1880.

Et bilde, tatt av Anders Beer Wilse i 1902, viser at arbeidsgulvet i sagen hvilte på støttepillarer som var 7 meter høye, like høye som i Holte sag.

I boken 100 år på Jar (2024) står det at sagen lå ca 50 meter ovenfor fossen, og at mange har trodd at ruinene man kan se ved elvebredden her, hørte til Jar Mølle.

Det går en bratt sti ned fra Vollsveien, litt nedenfor den krappe svingen som kalles Møllesvingen (Ølkjørersvingen). Stien deler seg et stykke nede i bakkene. Hold til venstre for å komme til ruinene etter Øvre Jar sag, eller hold til høyre for å gå til stedet der Nedre Jar sag lå.

Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.

Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Engebretsen, Geir (Red). 1999. Boken om Jar. Jar vel

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Lokalhistoriewiki (Om Jar sag)

Lokalhistoriewiki (Om sagbruks privilegier)

Jar sag og mølle

Skilt ved sagruinene (Bærum kommune. Natur og idrett)

Lysakervassdragets venner. (2020). Lysakerelva

Opplevelser langs Lysakerelva

Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel